Generalformennene Lunde

På en gård noen hundre meter nord for Westcon jobber Birger Alf Lunde, landbruksmekaniker og nå dreng i hjemtraktene. Året er 1994. Det er bare noen måneder igjen til Westcon i Ølensvåg skal ta imot sin første rigg. Rekrutteringen er i full gang. Kunne han tenke seg å bytte ut landbruksmaskinene med en rigg eller flere?

Den 17. april kommer Safe Britannia sigende inn Ølensfjorden. Tre dager senere stempler Birger Alf inn på verftet for første gang. 

Han har ikke angret en dag på at han takket ja til forespørselen fra Ole Johan Veim for vel 21 år siden. To og et halvt år senere fikk han sin fire år yngre bror, Thor Ove, som kollega. Også han utdannet landbruksmekaniker ved jordbruksskolen i Etne.

Stas å fullføre nye skip 

Det er en stund siden Thor Ove gikk sine første dager i vedlikeholdsavdelingen. Reparerte utstyr som gikk i stykker. Etter et par måneder fikk han jobb i dokken. Der var han i et lite halvår. Det var gode tider for bygging av nye skip. Westcon trengte folk til å ferdigstille skipene. 

Birger Alf Lunde (t.v) og broren Thor Ove Lunde vokste opp på samme sted som de nå selv har bygget hus. Et steinkast unna Westcon-verftet i Ølensvåg (Alle foto: Fotograf Nordtveit).


– Vi utrustet tomme skrog, minnes han. – Husker aller best Viking Lady. Kanskje fordi jeg fikk være med til Tyrkia for å følge opp siste delen av skrogarbeidet før skipet skulle til Norge og Westcon i Ølensvåg. 

– Det var alltid stas når nybygg skulle døpes, minnes Thor Ove. 

– Det var hektisk de siste dagene for å få alt ferdig til dåpsdagen. Men du verden så godt det føltes å stå der og vite at man hadde vært med på å lage et ferdig produkt. Ikke sånn som det er med riggoppdrag der det bare er snakk om reparasjoner og vedlikehold. 

Hjemlengsel og tung gasspedal 

Thor Ove jobbet et halvt år ved Sunnhordland Mekaniske Verksted (SMV) i Skånevik før han måtte avtjene sin verneplikt. En kombinasjon av sterkt hjemlengsel og en UP-patrulje på jakt etter fartssyndere tillegger han litt av «skylden» for at han etter militærtjenesten havnet i Westcon. 

– Jeg var litt for hard på gasspedalen og mistet lappen på vei over fjellet hjem til Ølensvåg på perm. Med gåavstand til verftet, så var jeg iallfall ikke avhengig av bil da jeg skulle til og fra jobb etter at jeg var ferdig med militæret, minnes han, og bedyrer at han har roet ned mange hakk.

Størst av alt å bli far 

– Det har hjulpet på å få familie og bli far – for øvrig noe av det største som har skjedd i livet mitt. Det er stort å bli far, sier han, og får medhold av Birger Alf. 

Birger Alf har virkelig forstått hvor stort det er å bli far. Annerledes kan vi vel ikke tolke det når familien i dag teller seks barn – fem jenter og en gutt. Fem av fødslene fikk han være med på. Den siste gikk han glipp av. Han var på Gran Canaria. På oppdrag for Westcon i Las Palmas, om bord på riggen Eirik Raude. Det var litt stort det også, men aller helst skulle han nok vært med kona under fødselen.

 

Førtiårskrise eller mestringsglede 

Birger Alf kan aldri sitte i ro. Han må alltid ha noe å gjøre på                                                                                      - Thor Ove

Det er ellers to litt forskjellige brødre vi møter i spisestuen hos yngstemann, denne torsdagen rett etter arbeidstid. En er stadig på Birger Alf er en aktiv mosjonist både i skiløypa og på sykkelsetet, i tillegg til at han også aktiviserer en stor barneflokk. Båtliv og fiske står ofte på programmet. farten, får vi vite. Den andre har ikke nådd det han kaller førtiårskrisa ennå. 

– Birger Alf kan aldri sitte i ro. Han må alltid ha noe å gjøre på, og er det ikke arbeid, så er han enten ute på sykkel, går på ski eller er ute på fjorden for å fiske. De to første aktivitetene har han begynt med de senere årene, noe som jeg tar som et tegn på at han har nådd førtiårskrisa, mener Thor Ove. 

– Ingen krise, mener Birger Alf. - Bare en glede over å mestre noe. Komme til mål. Bli bedre for hver gang. Jeg er mosjonist, men må trene for å henge med. I Westcon Aktiv er vi en god gjeng som motiverer hverandre til fysisk aktivitet, noe som kommer godt med når mye av arbeidsdagen tilbringes sittende på et kontor. 

– Du hadde hatt godt av å være med du også, Thor Ove, egler Birger Alf. 

– Kanskje kan du komme deg gjennom Skarverennet eller delta i Birken på sykkel en gang du også, om du begynner å trene. For ikke å si sykle opp den 1,3 kilometer lange og bratte skogsveien til Vakadalen bak Kåtanuten, ler han.

Bror, bror og de åtte ungene 

Vi hadde en flott plass å vokse opp på, og det var naturlig å søke tilbake hit da vi skulle etablere oss med familier.                                       
                                                              - Birger Alf

Brødrene er naboer, om noen skulle lure. De har bygd hvert sitt store hus på farsgården, oppe i lia på Lunde – rett under Kåtanuten. Birger Alf bygde sitt hus i 2005. Thor Ove flyttet inn i sitt tre år senere. Store hus. Ikke slike man omtrent må kle på seg. Her er tumleplass for alle de åtte ungene, enten de er hjemme hos mor og far eller på besøk hos onkel og tante. 

Herfra ser de ned til Westcon og har utsikt over fjorden mot kommunesenteret Ølen. Herfra følger de all skips- og riggtrafikk til og fra arbeidsplassen sin. Om ikke altfor lenge kan de også se ned på sjefen, som bygger hus ved fjorden rett nedenfor. De ser også bort på gården der de vokste opp. Det er lenge siden de som 8-9-åringer kjørte rundt på traktor eller hoppet i høyet. Det var en fin tid.

- For ikke å glemme alle gangene vi brukte siloen som badebasseng, forteller de, og ser at vi lurer. 

– Du vet, når gresset er kommet i siloen, så skal det settes under press. Det legges over en presenning, og vann fylles på for å presse gresset sammen. Du kan tro det var gøy å bade i dette bassenget, sikkert mest av alt siden vi egentlig ikke hadde lov, medgir de to. 

– Vi hadde en flott plass å vokse opp på, og det var naturlig å søke tilbake hit da vi skulle etablere oss med familier. Her er det god plass å boltre seg på for ungene, og vi trenger ikke tenke så mye på om vi forstyrrer naboene med plenklipping under middagshvilen. Her sitter de to brødrene og tenker tilbake på tiden fra da de startet karrieren i Westcon, på glade guttedager, på framtiden. Mulighetene i Westcon.

Vurderer Westcon akademiet 

Thor Ove mimrer. Tenker på veien brødrene har gått fra de hevet sine første lønninger hos Westcon. De har gått gradene. Har tatt ansvar og blitt vist tillit. I dag er de begge generalformenn, som blant annet innebærer at de har lederansvar for alle formenn og arbeidere innen de ulike disiplinene på prosjektet. Alt etter størrelsen på prosjektet kan det dreie seg om 50 til 300 personer. Birger Alf har også fått prøvd seg som assisterende prosjektleder. Ingen av dem er fremmede for å ta ytterligere steg. Byr anledningen seg, og det ellers passer slik, så ser de ikke bort fra at de kan komme til å benytte seg av muligheten til å utdanne seg til prosjektledere via utdanningstilbudet til Westcon Akademiet. Og kanskje får de selskap av neste generasjon Lunde om noen år. 

– Eldste datteren vår går på TIP - tilsvarende den gamle maskinog mekanikerlinjen. Hun går i mine fotspor, sier Birger Alf, aldri så lite stolt. 

Og Markus, som nå er klar for fotballtrening – ja, han skal iallfall begynne på Westcon.