Fiske, frihet og ordnung muss sein 

Hun styrer lageret i rørhallen på Westcon med myndig hånd. Har til og med fått pris for det. Fritiden brukes til fisking hele året, og hun har alle familierekorder. Møt tyske Birgit Feder som har gjort nordmann av seg for godt. 

Fisking er den store lidenskapen på fritiden. Rekorden til Birgit Feder er en lange som var tre cm lengre enn henne. Alle foto: Meister Fotografi

Av Ellen Marie Hagevik, Medvind24.no
Publisert 23. juni 2016


Hun er veldig tysk, ALT skal være i orden. Ordnung muss sein-typen, og derfor den perfekte lagersjef. Det eneste som kan få Birgit ut av fatning er rot i systemet. Beskrivelsene er fra kolleger på Westcon i Ølen, som i samme åndedrag sier hun er en herlig, omgjengelig og blid stå-på-dame. 

Birgit Feder ler hjertelig av beskrivelsene. Lagersjefen for hovedlager, rørlager og varemottak hos Westcon kjenner seg igjen. Det kan nok ha en sammenheng med at hun er tysk, men først og fremst at det må være orden for at ting skal fungere mest mulig effektivt. 

- Det er nok en del som synes jeg har vært veldig streng og masete. Etter hvert som vi har fått orden på lagrene, har folk sett at det fungerer mye bedre med orden. Nå vet alle hvor alt er og hvem som eventuelt har utstyr de er på jakt etter. Med mange språk, og ikke minst tusenvis av deler der hver del også kan ha fire-fem størrelser, kan det ta mye tid å finne den rette delen. Nå er alt merket med bilder og størrelse slik at folk bare kan peke på hva de skal ha, forteller Birgit. 

LEAN-pris for beste lager i Norge

Jobben hun har gjort er lagt merket til langt ut over Westcon i Ølen. I 2013 ble hun tildelt LEAN-prisen for beste lager i Norge. Siden da har det skjedd mye på lagerfronten med oppbygging av helt nye lagre etter hvert som Flerbrukshallen har tatt form. Birgit har selvsagt satt sitt preg på dette både under planlegging, bygging og nå full drift. 

Men at det ble Westcon for henne og mannen Frank, er egentlig en tilfeldighet. De begynte å reise til Norge for å fiske i 1999. 


- Vi la igjen hjertet i Norge, og for hvert år som gikk ble det tyngre og tyngre å vente et helt år til neste tur. En av dem vi ble kjent med på Hitra, bodde i Ilsvåg og jobbet på Westcon. Han hjalp oss med å finne både husrom og jobb. Jeg flyttet til Norge i august 2001 og fikk min første jobb hos Fatland. Jeg er utdannet maskinist for transport- og krananlegg, og i april 2002 fikk jeg jobb i Transporten på Westcon. Frank har gode sertifikater og fikk ganske raskt jobb han også. Steffen har fulgt i våre fotspor og er nå operatør i rørhallen. Det har egentlig vår datter gjort også. Hun er industrielektriker i Tyskland, sier Birgit. 

Med russisk som fremmedspråk på skolen, ble det en jobb å både lære seg norsk og engelsk. Andre utfordringer var det også nok av i Transporten. Hun ble satt til å gjøre mye forskjellig og tok alt på strak arm. Fra å være flaggmann på rigg til å kjøre kran og båt. 

- Første turen jeg hadde med båt var alene på et nattskift. Jeg hadde akkurat fått båtførerbeviser, men prøvde å si at dette hadde jeg aldri gjort før, uten at det hjalp. Jeg kom tidlig, fikk en times opplæring, og så var det bare å gjøre jobben. Et stykke fra riggen sakket jeg farten, ropte til dem og advarte om at dette var min første tur. Det gikk bra, forteller Birgit og ler hjertelig. 

Fra Transporten til lagersjef

Nesten hele familie Feder jobber på Westcon. Frank og Birgit sjekker hva sønnen Steffen jobber med i rørhallen.

I 2006 gikk hun fra Transporten til jobb som lagermedarbeider på rørlageret. Seks år etter avanserte hun til formann. I begynnelsen av 2015 ble hun lagerleder, og et halvt år senere fikk hun jobben som lagersjef. Orden og system ligger helt klart for Birgit, og vi kan ikke unngå å spørre om hun er like streng hjemme i huset på Vaka. Det kjøpte hun og Frank i 2004 etter å ha bodd to år på Utbjoa. Hun bedyrer at hun tåler rot, men legger til at det er greit å ha det rydding nok til at man kan slippe inn gjester. 


Dem er det mange av i løpet av et år. Hun og Frank stortrives med å være sammen med familie, venner og naboer. I Bjoavegen 585, med flott utsikt over Ølensfjorden, er det åpent hus til nesten alle døgnets tider. De har til og med bygget bar i 2. etasje som ofte er full av glade folk, gode historier og dartspillkonkurranser. Eller de fyller opp den store grillhytta ute i hagen. Bygdehuset på Vaka drar også nytte av Birgit og Franks engasjement for godt naboskap. 

Lidenskap for fiske

Mye av fritiden brukes på deres store, felles lidenskap: fisking. Det var det som brakte dem til Norge. De har to båter, fisker året rundt og er gjerne 10-12 timer på sjøen når forholdene tillater det. Frank er kaptein mens Birgit er den som har båtførerbevis. Fiskingen får også fram en egenskap hos Birgit som ikke vises så godt på jobb: tålmodighet. 

- Jeg har alle familierekordene. Mens de andre vil videre om det ikke biter, kan jeg vente i timevis for å få den fisken jeg er ute etter. Favorittfisken er lange, og den største jeg har tatt målte 168 cm. Jeg er 165 cm, så jeg måtte stå på en benk for å få tatt bilder, forteller hun. 

I Norge har Birgit og Frank funnet åpenhet og frihet både i natur og hverdag som de i mange år ikke hadde i Tyskland. Ett år etter at Birgit ble født, ble Berlinmuren bygget og Tyskland delt. Birgit og hennes familie i forstedet Henningsdorf var plutselig blitt østtyskere. 

- Politikken styrte alt, også i barnehager og på skoler. Å gå i 1. mai-tog var en plikt, og jeg husker med gru at Steffen sang at han skulle kjøre stridsvogn når han ble stor. De fleste daglige matvarer fikk man fatt i. Andre ting måtte man stå timevis i kø for, og når det var din tur var det oftest tomt, forteller Birgit. 

Gir ikke slipp på Norge

I slutten av mai feiret Birgit og Frank Feder 35 års bryllupsdag. De jobber sammen, bor sammen, fisker sammen og er fortsatt like forelsket.

Skole og utdannelse var bra, og det var både jobb og plikt til å jobbe for alle. Skulle du videreutdanne deg, måtte imidlertid partiboka være i orden. Frank var i ferd med å bli verksmester i metallurgi, og fagprøven var bestått med glans. Men han besto ikke teoriprøven i politiske fag. Straffen for det var at han ikke fikk bestått på den praktiske prøven så mange ganger at han til slutt ga opp. Til og med fisking var strengt regulert, og du måtte søke om lisens til all slags type fiske. 

- Det verste var likevel å ikke kunne reise noe sted og følelsen av å være innestengt. Du måtte også hele tiden passe deg for hva du sa og hvem du snakket med. Men jeg ville ikke vært noe av det foruten, for da hadde jeg ikke møtt Frank, sier Birgit. 

De to kikker på hverandre og smiler. Fortsatt forelsket etter 35 års ekteskap. Bryllupsreise hadde de ikke råd til da de giftet seg. Den tok de da de feiret sølvbryllup med tur/retur Bergen – Kirkenes på Hurtigruta. En tur som – om mulig – gjorde dem enda mer glade i Norge.

- Har dere tenk å flytte tilbake til Tyskland når dere blir pensjonister?

- Vi har en datter der som vi besøker forholdsvis ofte, og det er et savn at et av barnebarna er så langt vekke. Naturen, friheten, åpenheten og innstillingen til ting i Norge er likevel noe vi ikke vil gi slipp på. Derfor er vi også blitt norske statsborgere og har bosatt oss her for godt, sier Birgit Feder bestemt.